Stavkirkeutstillinga

Åpen 5. juni - 29. august 2010

Stavkirkene regnes sammen med vikingskipene som Norges viktigste bidrag til verdenskulturarven.
Stavkirkene har fått navnet etter de bærende stavene.
Bortsett fra Hedared kirke i Sverige og Greensted kirke i England er det bare i Norge at denne type midddelalderkirker er bevart på opprinnelig sted. Alle stavkirkene er automatisk fredet etter kulturminneloven.

En ny Stavkirkeutstilling, laget av utstillingsformgiver
Lars Nerli, kom sommeren 2008 på plass i
Ringebu Prestegard.

Ringebu stavkirke – hellig rom, lokalt rom.

Utstillingen fokuserer på Ringebu stavkirke som hellig rom og lokalt rom. Utstillingen viser at det lokale kirkerommet representerer både noe allment hellig, som uttrykk for en kristen kulttradisjon gjennom 800 år, og noe spesifikt lokalt som bærer ulike avtrykk av det lokale samfunnet og dets forutsetninger. Sagt på en annen måte: Ringebu stavkirke er som rom og sted et bindeledd mellom den universelle kirken og den lokale kirken, og mellom Norge og det kristne Europa.

Utstillingsrommet vil bestå av pultmontre plassert langs veggene i rommet, i alt 8 stk. Hvor vi forteller historier rundt gjenstander, hovedsakelig funn gjort under de arkeologiske utgravninger i kirken i 1980-81.
Gjenstander som belyser selve kirkebygningens historie, bruk og struktur, dåp, skriftemål og nattverd, konfirmasjon, trolovelse og vielse, død og begravelse. Temaer vedrørende kirkegård og gravminner inne i, og utenfor, kirken blir også vist.

Bak montrene langs veggene belyses Ringebu stavkirkes historie med flere hoved- og sidefortellinger, fortalt via bilder, tegninger, plansjer og tekster. Disse forteller om Ringebu stavkirkes plassering i den store og lille verden gjennom historien, for eksempel kirken / prestegården som godseiere, kirkens status før og etter reformasjonen, forholdet til Hamar/kannikene osv.

De fire hovedtemaene vi velger å vise i utstillingen vil bli; Det hellige rommet. Livet og rommet. Døden i rommet. Rommet og minnene.