Prestehagen

Einar Nagell-Erichsen leide og restaurerte prestegarden i Ringebu for flere millioner (i tett samarbeid med Riksantikvaren) frem til OL i 1994. Hovedbygningen med stabbur og tun ble fredet. Hagen har status som Område for bevaring. Da leieforholdet mellom ham og Opplysningsvesenets Fond opphørte, arbeidet Ringebu kommune for å få kjøpt stedet. En arbeidsgruppe ble nedsatt for å se på fremtidig bruk og muligheter for drift av prestegarden. Hagen, i sterkt forfall, ble prioritert oppgave. Pensjonert landskapsarkitekt Unni Dahl Grue ble engasjert av kommunen høsten 2004 til å vurdere oppgaven. Hun foretok en enkel registrering med fotodokumentasjon, sendte rapport november 2004 og hjalp gruppen med oppdragsbeskrivelse for kontrakt for innleie av konsulent til å foreta en historisk gransking av hagen. Anerkjente firma i nærområdet ble invitert. Arkadia landskap v/Ingeborg Mellgren Mathiesen ble valgt. Hun utførte det hagehistoriske arbeidet med kildestudier i løpet av 2005 og la frem i rapporten «Ringebu prestegard. Hagens historie 1773– 2005».

Ringebu kommune i samarbeid med Ringebu sokneråd og Ringebu historielag overtok prestegarden fra Opplysningsvesenets Fond i 2005. Det ble opprettet en stiftelse som skal drive prestegarden. Einar Høystad ble daglig leder og leder for stiftelsesstyret. Kommunen bevilget kr 50.000 til driften for de fem første årene. Men alt i 2009 ble disse midlene tilbakeholdt grunnet svak kommuneøkonomi.

Arkadia landskap utarbeidet en plan for fornyelse av hagen, med utgangspunkt i to kart fra slutten av 1870-årene og et oppmålingskart fra 1958, tegnet av Arne Berglia. En av de siste prestene pløyde opp hele hagen. Dermed er det få spor av vekster som måtte ha stått her. Teppebedet på flaggplassen kan sees på de to eldste kartene. Murene på 1958-kartet er gravd frem og restaurert. En kum av senere dato, samt tilførte masser er fjernet. Områdene nærmest huset gjøres i stand i henhold til hagestilen på sent 1870-tall med en rett akse ut fra huset ned i hagen, som går over i slyngende grusganger og klipte stier i gresset, som også kan sees på kartene.
Det praktiske arbeidet utføres ubetalt og på frivillig basis av hageinteresserte personer i bygden, noen fra Hagelaget i Ringebu og lokalavdelingen til Norsk Roseforening og går under navnet Hagegruppa i Ringebu prestegard. Hvert år har vi mange hundre arbeidstimer, som loggføres i egen bok. Vi fører liste for stell- og vanning for mannskapene som vedlikeholder hagen gjennom sommeren og egen liste for laget som klipper gress. Alle er amatører, men vi konsulterer hagearkitekten og fagmiljøer på alle plan for at resultatet skal bli så riktig som mulig.

Hagen skal etterhvert brukes til formidling av den gamle hagekulturen som tidligene fantes rundt prestegardene. Vi har tatt stiklinger av de gamle frukttrærne og podet på stammer, stiklinger av gamle bærsorter både fra hagen og fra eldre hager i Ringebu står i dyrkingsfelt for innplanting i prestegarden.
Lokalavdelingen til Roseforeningen har registrert mer enn 60 gamle hageroser i Oppland, 44 sorter fra Ringebu. En del av disse blir plantet inn i hagen. Hagegruppa samarbeider med Genressurssenteret, Plantearven, Norsk Roseforening og Klonarkivet og Urtehagen på Domkirkeodden, Gamle Hvam museum, m.fl.
Stiftelsen sliter med svak likviditet. Venneforeningen til Ringebu prestegard, som teller flere hundre personer, støtter opp under Stiftelsen, både økonomisk og praktisk. Det er mange i bygden føler sterk tilhørighet stedet.