Prestegardshagen
Forslaget til utviklingsplan for prestegårdshagen er
fremlagt for Stiftelsen og Rosegruppen i Ringebu for innspill
og kommentar. Det har hele tiden vært en åpen
dialog med oppdragsgiver og Rosegruppen i Ringebu slik at
man får en plan som er gjennomførbar i forhold
til ønsker, visjoner og den kapasitet man kan forvente
med hensyn på frivillig innsats og dugnad i anlegget.
For nettopp det frivillige arbeidet er det som i første
rekke skal drive denne hagen videre i fremtiden.
Premisser og visjoner er det viktig å få på
plass tidlig i prosessen dersom man skal lykkes med de mål
man har satt seg. Dette gjelder ikke minst den form og det
innhold den fremtidige prestegardshagen skal ha.
Det meste av arbeidet i denne hagen er basert på dugnadsinnsats
fra ulike lag og foreninger, i første rekke Rosegruppen
i Ringebu, Rotary og Ringebu hagelag. Det betyr at det er
viktig at hagen utvikles i etapper og at man setter seg mål
for gjennomføringen. Et og et område/tema må
istandsettes av gangen slik at man får inn rutinene
for skjøtsel og stell av hver ny del før et
nytt tema i hagen opparbeides. De mål som settes bør
så lang det er mulig gjennomføres på fastsatt
tid. Dette fordi det oppleves som en ”ekstra bonus”
å se at man oppnår resultater, noe som igjen gir
energi, stolthet og økt innsats.
Det er viktig at det klart fremkommer for ettertiden at grunnplanen
fra 1870-årene er beholdt, med innslag av de endringer
som er gjort på begynnelsen av 1900-tallet.
Like viktig er det å informere om de tillegg og endringer
som etableres i den nye prestegardshagen. Dersom dette ikke
fremkommer klart og tydelig kan det lett bli en sannhet at
den gamle prestegårdshagen var slik den nå planlegges.
På arealene der det er foreslått roser er det
kun nevnt et fåtall sorter og tema for de ulike avdelingene.
Dette er gjort for at Rosegruppen selv kan være med
å utforme planen og at plantemateriale fra Ringebu skal
kunne settes inn der det passer best.
Den største forandringen i hagen gjelder utvidet bruk
av roser. I den gamle prestegardshagen fantes ikke så
store rosearealer som nå er foreslått. Tidligere
sto rosene i skråningen nedenfor den sørligste
terrassen og hvor mange ulike sorter det var vet man ikke.
Etter ønske fra Rosegruppen er områdene der Schreiner
plantet bærbusker på begynnelsen av 1900-tallet
nå erstattet med rosefelt.
Registreringer i 2005 resulterte i funn av fem ulike sorter
i og i utkanten av prestegardshagen. En av dem er ikke artsbestemt.
Rosegruppen har allerede lokalisert 14 ulike sorter i Ringebu
utover de fem som er omtalt over.
|
|
