Arrangementskalenderen 

Søndag 25. juni RABARBRAFEST i Ringebu Prestegard. Gratis ingang, loddsalg

Tidspunkt: 14.00-17.

Åpent kl.10.00–17.00

Alle dager i hovedsesongen

Billett Prestegarden 
Enkeltbillett voksne | Kr 60,–
Enkeltbillett barn | Kr 40,–
*Honnør/gruppe | Kr 40,– (pr. pers.)

Fellesbillett med Stavkyrkja
Enkeltbillett voksne | Kr 100,–
Enkeltbillett barn | Kr 60,–
*Honnør/gruppe | Kr 80,– (pr. pers.)

*(minimun 10 personer)

Årets utstillere

Werner Mølders I, Maleri av Vebjørn SAND
Vebjørn SAND

Vebjørn Sand (f. 1966) er maler utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, Kunstakademiet i Praha og The Art Students League of New York. Han har også studert den klassiske, figurative tradisjon innen billedkunst som elev av malerne Walther Aas, Rolf Schønfeldt, Ronald Sherr, Peter Cox og Michael Burban. Sands interesse for historie, filosofi, religion og kunsthistorie vises tydelig i hans malerier som ofte refererer til nettopp disse temaene.

Men til tross for sin omfattende teoretiske kunnskap er Sand først og fremst en stemningsmaler. Kunstnere som Anders Zorn, Eilif Peterssen, Rubens og Tizian er forbilder han stadig kommer tilbake og henter inspirasjon fra. Teknikken og paletten bærer også preg av det impresjonistiske og det ekspressive.

Han bor og jobber i New York i en leilighet i forbindelse med Gallery Sand som han åpnet sammen med sin bror Aune Sand og Marianne Aulie.

Maleri av Vegard STALSBERG
Vegard Stalsberg

Vegard Stalsberg (1949 – 2015) fra Tretten var grafiker, tegner og maler. Han studerte ved Statens håndverks og kunstindustriskole og Statens kunstakademi, bl.a. under Halvdan Ljøsne, Ludvig Eikaas og Guttorm Guttormsgaard. Arvid Møller skriver i sin bok om Vegard: «Vegard Stalsberg sto – og står – i en sterk tradisjon som ”gudbrandsdalsmaler”. Han er en av dem som tok opp arven etter dalens fremste ”innfødte” billedkunstnere og alle de bildemakerne som kom fra andre steder i landet og som besøkte Gudbrandsdalen en eller flere ganger i løpet av sine liv for å hente inspirasjon og for å male. Derfor tror jeg at framtidas kunstinteresserte, både de med årelang universitetsutdannelse i kunsthistorie og ikke minst con amore-betrakterne, den ”vanlige” kvinne og mann med interesse for billedkunst, vil vurdere Vegard Stalsberg ikke bare som en av fornyerne av gudbrandsdalstradisjonen i norsk malerkunst, men som en av denne tradisjonens fremste representanter.»

Rune AMRUD, Skulptur
Rune Amrud

Rune Amrud, 1952-1983, Søre-Fåvang, skulptur.

Han studerte ved Statens kunstakademi under Per Palle Storm. Rune var en særdeles begavet kunstner, som behersket flere teknikker, både tegning, maling og grafikk, men framfor alt var han en svært talentfull billedhogger. Han døde i en alder av 31 år, et kort men produktivt liv.

I 1993 ble det holdt en minneutstilling for han på Fåvang barneskole. I år vises denne utstillingen i Ringebu Prestegard takket være samarbeid og stor velvilje fra familien Amrud.

Torbjørn KVASBØ, keramikk skulptur
Torbjørn Kvasbø

Torbjørn Kvasbø f. 1953 på Hundorp, er bosatt i Venabygd i Ringebu kommune, hvor han har bygd opp et stort verksted. Kvasbø har sin utdanning fra Kunsthøgskolen i Bergen. Han var i mange år professor og leder ved Institutionen før keramikkonst ved Högskolan för design och konsthantverk ved Gøteborgs universitet, og ved Konstfack, Universitetet i Stockholm, Sverige. Han er en nestor innen norsk samtidskeramikk med sine store, skulpturelle arbeider i plastisk leire og keramiske teknikker. Kvasbø har deltatt på en rekke utstillinger i inn- og utland, bl.a. i Kina, Australia og USA, og er ofte invitert til å holde foredrag og workshops rundt om i verden. Kunstverk av Torbjørn Kvasbø er representert i samlingene til mange kunstmuseer i Europa, USA, Kina, Korea og Japan, så vel som i kunstindustrimuseene i Norge og på Lillehammer Kunstmuseum, hvor han hadde en stor retrospektiv utstilling høsten 2013. Han er tildelt en rekke priser for sine keramiske former og skulpturer nasjonalt og internasjonalt.

MENT
MENT
Siden 2012 har søstrene Sidsel og Ingvild Hemma designet og utviklet produkter i det som engang var Norges eldste skifabrikk på Fåberg. Fra deres designverksted har de utsikt til den vakre elven Lågen, og med den ville naturen så tett innpå er mye av inspirasjonen til former og farger i produktene hentet fra nærområdet.
De to søstrene har jobbet i ulike deler av interiørbransjen i mange år. Sidsel er utdannet produktdesigner ved HiOA med tidligere bakgrunn som blomsterdekoratør, og Ingvild er utdannet Eksponeringsdesigner fra Westerdals og har vært freelance interiørstylist. Høsten 2012 slo de seg sammen og startet merkevaren MENT. Her formgir og produserer de interiørprodukter med utspring i en felles hengivenhet for organiske former og naturens fargenyanser. Samtidig tar de også vare på bruktskatter som dukker opp på deres vei og gir disse nytt liv i nye materialer. Deres visjon er å skape produkter som begeistrer brukerens sanser og skape et ønske om å ta vare på og skape sin egne unike samling av håndlagde produkter. Våren 2014 deltok de med produkter på New York Design Week, og høsten samme år var de en av fem nominerte til Årets Gründerkvinne-pris i Norge.
Sau skinn
Tone Berit Siira Røen

Tone Berit Siira Røen er født i Oslo i 1947, men kom til Lillehammer som 11-åring. Interessen for tegning, form og farge ble tidlig vakt. Hun har sin utdanning fra Nybu husflidsskole og fra Statens lærerskole i forming i Blaker og hun har studert pedagogikk og spesialpedagogikk ved Oppland Distriktshøgskole.
Hun arbeidet mange år i den videregående skolen, hvor hun fortrinnsvis hadde sitt virke innen estetiske fag og spesialpedagogikk og hun har arbeidet som distriktskonsulent i Norges Husflidslag.
Hun har spesielt interessert seg for arbeid med skinn og skinnprodukter med trykte mønster. Hun har laget mange større arbeider som skinnfeller, veggtepper og kåper.
Skinnfellmakeri har en tusenårig tradisjon i Norge. I gamle bygdebøker finnes det historier om skinnfellmakerne. Skinnfeller ble benyttet som sengetøy i det gamle bondesamfunnet. Skinnfellmakerne reiste rundt i landet og sydde skinnfeller på gårdene etter behov. Ofte var de påtrykt ornamenter med symboler som sol, måne, vann, planter eller dyr. Disse kunne ha mytisk betydning og skulle virke til å overføre kraften fra naturen. Skinnfellmakeriet har i senere tid fått en renessanse.

Ringebu Barnehagene
Hus i bygda vår

Barnehagene i Ringebu

Ringebubarnehagene har siden 2002 vært inspirert av filosofien til barnehagene i Reggio Emilia i Italia.

Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.

Dette er utgangspunktet for årets utstilling som i år er «Hus i bygda vår».  Alle barn vet hva et hus er, men hva er ei bygd?  Barna snakket litt frem og tilbake og undret seg sammen med de voksne. De kom til slutt frem til at når en har bygga mye, blir det ei bygdJ

Et hus i nærmiljøet for de minste barna kan være så mye og nærmiljøet kan være rett utenfor gjerdet i barnehagen. Det finnes mange slags hus. Det kan være hus for dyr, fugler, insekter, bøker og mennesker. Et hus kan også være under bordet, under et teppe eller under ei stor grein på et tre i skogen. Det handler om undring, oppleve nye ting med venner og nysgjerrige voksne i barnehagen.

Barna er framtidas voksne. Det virkelige barnet er et barn som lever og er aktivt deltakende i et samfunn der barn skal få være barn. Barna i Ringebus barnehager skal sette spor i Ringebu kommune på lik linje som voksne.

Prestehagen
Prestegardshagen

Historiske kilder viser at Ringebu Prestegard i lange tider har hatt en velutviklet hage både av nyttevekster og prydplanter. Da Stiftelsen overtok Prestegarden i 2006 begynte ei gruppe med hageinteresserte damer å arbeide med å restaurere hagen etter planer av Ingeborg Mellgren Mathiesen. Hagen framstår som en attraksjon bestående av blomsterhage, med gamle roser og stauder som spesialitet, eplehage og bærhage. For sitt arbeid har hagedamene fått Ringebu kommunes kulturpris og i 2016 fikk de Norsk hageselskaps hagekulturpris. Det tilbys tilrettelagt omvising i hagen.

Stavkyrkjeutstillinga
Stavkyrkjeutstillinga

Stavkirkene regnes, sammen med vikingskipene, som Norges viktigste bidrag til verdens kulturarv. Stavkirkene har fått sitt navn etter byggemåten, de bærende stavene og tømmerkonstruksjonen. I alt 28 stavkirker er bevart i Norge. Alle stavkirkene er automatisk fredet etter Norges kulturminnelov. Stavkirkene er unike for Norge, sett bort i fra Hedared kirke i Sverige og Greensted kirke i England. Stavkirkeutstillingen formidler kirkens bruk som hellig rom med tema fødsel, konfirmasjon, giftermål og død. Den viser at kirken, som rom og sted, er bindeledd mellom den universelle kirke og den lokale kirke, og mellom Norge og det kristne Europa.

Utstillingen består av gjenstander, tekst- og bildeplansjer og film. Utstillinga er laget av utstillingsfromgiver Lars Nerli og er satt opp i et rom med 8 montere med gjenstander. Gjenstandene er innlånt blant annet fra Kulturhistorisk museum.

Utstillinga er lokalisert i Ringebu prestegard sin hovedbygning og er åpen fra juni til september.

Ringebu Prestegard

Ringebu Prestegard fra 1743 ligger i naturskjønne omgivelser rett nord for Ringebu stavkyrkje. Sammen med kirken og den gamle Gildesvollen, som er Ringebu kommunes Tusenårssted, danner disse historiske stedene et kulturelt sentrum i kommunen. Siden 1997 har Prestegarden fungert som galleri og serveringssted. Her arrangeres utstillinger i sommerhalvåret, konserter og familiedager. Prestegarden er møteplass for grupper og foreninger hele året. Stedet er åpent for utleie for møter, selskaper, mindre konferanser og seminar. Den fredete Prestegarden ligger museumsavdelingen med gjenstander fra utgravningene i stavkirken og en halvtimes film om stavkirken, Prestegardshagen er gjenskapt med gamle stauder fra Ringebu, hardføre roser, urtebed, frukttrær, bærbusker og fjellhage med mere. Etter avtale får besøkende guidet tur i hagen. Pilgrimsleia går rett utenfor Prestegarden. I kaféen er det enkel servering i åpningstiden i utstillingsperioden. Her er en liten butikk, der noen av de utstilte arbeidene er til salgs. Ringebu Prestegard er skiltet fra E6, 3 km sør for Ringebu sentrum. Følg veien 100 meter nord for Ringebu stavkirke.
Ringebu Prestegard
Ringebu Prestegard20/06/2017 @ 23:15
Hus er tema for barnehagenes kunst i år.
Ringebu Prestegard
Ringebu Prestegard17/06/2017 @ 12:00
I 10 år har barnehagene i Ringebu stillet med egne kunstverk. I år er temaet hus, her er Vaala bruk og Troll-huset. Mye fint å se. Les barnas refleksjoner.
Ringebu Prestegard
Ringebu Prestegard16/06/2017 @ 22:35
Husk plantesalget i Prestegarden i morgen (lørdag) kl 11-15. Var i Prestegardshagen i dag og satte poteter. Det var vått - men fint. Her er litt fra dagens fotorunde.

Velkommen til

Ringebu Prestegard

Ringebu Prestegard fra 1743 ligger i naturskjønne omgivelser rett nord for Ringebu stavkyrkje. Prestegarden fungerte som prestebolig helt fram til 1991. Nå er den fredete og restaurerte prestegarden en historisk opplevelse i seg selv.

Ringebu Prestegard er i dag drevet som galleri og serveringssted i sommerhalvåret. Resten av året er det møteplass for kultur og organisasjonsvirksomhet.

Prestegarden er et gammelt prestesete, som ligger like ved Ringebu stavkirke. Den består av seks bygninger, hvorav fire er fredet. Den eksisterende hovedbygningen er fra 1743 og ble bygd etter at den gamle brant ned. Siste presten flyttet ut i 1991. Fra 1997 drev Ringebusamlingene AS gallerivirksomhet med en Weidemannsamling på 40 bilder som hovedattraksjon, men denne driften opphørte i 2002 og Weidemannkunsten ble overført til Lillehammer kunstmuseum.

Fra 2006 er stedet eid og drevet av Stiftelsen Ringebu Prestegard og er basert på dugnadsarbeid. Flere forskjellige grupper arbeider med definerte arbeidsoppgaver.

Stiftelsen har en egen samarbeidsavtale med Gudbrandsdalsmusea As. Ringebu kommune og Stiftelsen samarbeider om å utvikle driftsbygningen til en kulturarena for forskjellige aktiviteter . Utstillingene i Prestegarden er salgsutstillinger med et varierende innslag av kunstnere og kunsthåndverkere. Det er lagt stor vekt på deltagelse av aktører fra distriktet. Barnehagene i Ringebu deltar hvert år med en ny utstilling. De har to ganger vunnet en nasjonal pris fra Senter for kunst og kultur. I samarbeid med Gudbrandsdalsmusea AS er det utviklet en egen stavkirkeutstilling og Ringebu historielag har år om annet egne temautstillinger.

Stiftelsen har en egen samarbeidsavtale med Gudbrandsdalsmusea As. Ringebu kommune og Stiftelsen samarbeider om å utvikle driftsbygningen til en kulturarena for forskjellige aktiviteter.

Utstillingene i Prestegarden er salgsutstillinger med et varierende innslag av kunstnere og kunsthåndverkere.

Det er lagt stor vekt på deltagelse av aktører fra distriktet. Barnehagene i Ringebu deltar hvert år med en ny utstilling. De har to ganger vunnet en nasjonal pris fra Senter for kunst og kultur.

I samarbeid med Gudbrandsdalsmusea AS er det utviklet en egen stavkirkeutstilling og Ringebu historielag har år om annet egne temautstillinger.

Pilegrimsleden går fra Ringebu Stavkyrkje og gjennom tunet til Ringebu Prestegard.

Ringebu Stavkyrkje er fra begynnelsen av 1200-tallet. Fra 1980–81 ble det gjort en del arkeologiske funn ved stavkirken. Et utvalg av funnene vises i drengestua ved Ringebu Prestegard.

Stavkirkeutstillingen fungerer som en introduksjon og fordypning i stavkirkens historie. Vi håper mange kommer innom årets utstilling for å beskue en flott sommerutstilling.

Nyt turen i

Prestegardshagen


– et vakkert sted for ettertanke og inspirasjon

Prestegardshagen er en levende, historisk hage, som formidler den gamle hagekulturen som tidligere fantes rundt prestegardene. Inspirasjonen er hentet fra 1870 årene, med en rett akse ut fra huset ned i hagen som går over i slyngende grusganger.

I hagen finnes det blant annet blomster, rose- og urtebed, gamle frukttrærne og bærbusker. Det er tatt stiklinger av gamle frukttrærne(podet) og bærsorter fra prestegardshagen og eldre hager i Ringebu, som står i dyrkingsfelt for innplanting. Lokalavdelingen til Roseforeningen har registrert over 60 gamle hageroser i Oppland, og en del av disse er plantet i prestegardshagen.

Siden 2004 har hagen gjennomgått en grundig restaurering, da den var i svært dårlig forfatning. Den historisk kartlegging og gransking ble gjort av Unni Dahl Grue (tidligere landskapsarkitekt) og Ingeborg Mellgren Mathiesen (Arkadia landskap) har jobbet fram rapporten «Ringebu prestegard. Hagens historie 1773–2005».

Det er lagt ned et stor praktiske arbeidet med restaureringen, som utføres ubetalt og på frivillig basis av hageinteresserte personer i bygda. Blant annet Hagelaget i Ringebu, lokalavdelingen til Norsk Roseforening (Hagegruppa i Ringebu Prestegard). Underveis konsulteres det hagearkitekten og fagmiljøer for at resultatet skal bli så riktig som mulig.

Kontakt oss

+47 61 28 27 00

post@ringebuprestegard.no

Kontaktperson:  Einar Høystad
976 87 950  |  2630  Ringebu

Send en forespørsel

Veibeskrivelse

Du finner fram til Ringebu Prestegard ved å følge skiltet frå E6,
like sør for Ringebu sentrum.

Prestegarden ligger hundre meter nord for Ringebu Stavkyrkje.

GPS (WGS 84): N 61¨ 30.643′, E 10¨ 10.429′

Ringebu Prestegard

Støttespillere